Trendkartlegging med maler: svar på det vi oftest får spørsmål om
Hva er et trendkart, og hva skal det brukes til?
Det vanligste spørsmålet er enkelt: hva er egentlig et trendkart? Svaret er at det er en ryddig oversikt over observasjoner du har samlet, sortert slik at du kan se hva som gjentar seg og hva som bare dukket opp én gang. Det er ikke en prognose og ikke en spådom. Det er et arbeidsdokument som viser hva du faktisk har sett, hvor du så det og hvor sikker du kan være.
I kurset bruker vi maler for at deltakerne slipper å finne opp strukturen hver gang. Malen har kolonner for observasjon, kilde, tidspunkt og hvordan du vurderer belegget. Dermed tvinges du til å skrive ned det du har, i stedet for det du tror. Mange opplever at selve skrivingen avslører hull i grunnlaget som de ellers ikke ville lagt merke til.
Trendkartet er heller ikke ferdig når du har fylt det ut. Det er et utgangspunkt for å stille bedre spørsmål, for eksempel om to observasjoner egentlig handler om det samme, eller om en kilde har gjentatt en annen. I høstkursene merker vi at deltakerne som oppdaterer kartet underveis, ender opp med mer nøkterne konklusjoner enn dem som fyller det ut til slutt.
- Et trendkart samler observasjoner, ikke meninger
- Malen viser kilde, tidspunkt og belegg side om side
- Kartet oppdateres underveis i arbeidet
Hvor mange observasjoner trenger jeg?
Mange vil ha et tall, men det finnes ikke ett riktig svar. Det viktigste er hvor ulike observasjonene er. Ti observasjoner fra samme kilde gir mindre enn tre fra uavhengige kilder. Vi anbefaler at du starter smalt, med et lite tema og en håndfull observasjoner, og lar kartet vokse når du ser hva som mangler.
Et nyttig råd er å sette en tidsramme før du begynner. Hvis du følger et tema i noen uker, vet du hva du sammenligner med. Uten ramme blir det fort slik at du bare registrerer det som er nytt og glemmer det som var like tydelig for en måned siden. Malen har derfor et felt for periode, som mange hopper over første gang.
Når du har samlet nok til å se mønstre, er det tid for å teste dem. Spør deg selv om du ville sett det samme hvis du hadde lett etter det motsatte. Denne øvelsen er ukomfortabel, men den hindrer at kartet blir en samling bekreftelser. Deltakerne rapporterer ofte at de forkaster en tredjedel av de første antakelsene sine på dette punktet.
- Uavhengige kilder veier tyngre enn mange like
- Sett en tidsramme før du samler
- Let også etter det som taler imot
Hva regnes som belegg, og hva er bare antakelse?
Skillet mellom belegg og antakelse er kjernen i hele metoden. Belegg er noe du kan peke på: en tallserie, et sitat med kilde, en endring du kan datere. Antakelse er det du fyller inn for å få bildet til å henge sammen. Begge har sin plass i arbeidet, men de må merkes ulikt i kartet, ellers glir de over i hverandre.
I malen bruker vi en enkel skala med tre trinn: dokumentert, antydet og antatt. Det høres tørt ut, men det gjør samtalene i gruppen mye mer presise. I stedet for å diskutere om noe er sant, snakker vi om hvor godt det er støttet. Det gir rom for uenighet uten at noen må tape ansikt.
Husk også at belegg kan være svakt uten å være feil. En enkeltstående undersøkelse kan være velgjort, men likevel for liten til å bære en slutning. Da noterer du den som antydet og skriver hva som skulle til for å løfte den. Slike notater er ofte det mest verdifulle i hele dokumentet når du kommer tilbake til det senere.
- Dokumentert: du kan peke på kilden
- Antydet: støtte finnes, men er tynn
- Antatt: du fyller inn selv
Kan jeg bruke samme mal på alle temaer?
Ja, strukturen holder for de fleste temaer, men du bør justere kategoriene. Et kart over endringer i hvordan folk leser nyheter trenger andre rader enn et kart over nye formater hos en utgiver. Kjernen er den samme: observasjon, kilde, tid og belegg. Det som varierer, er hvordan du grupperer det du finner.
Vi anbefaler at du lager grupperingene etter at du har samlet de første observasjonene, ikke før. Hvis du bestemmer kategoriene på forhånd, ser du bare det som passer inn. La heller kategoriene vokse frem av materialet, og slå sammen eller del dem når kartet blir uoversiktlig.
Et annet spørsmål er om malen fungerer for dem som ikke har journalistisk bakgrunn. Det gjør den. Den er laget for å være lesbar for den som ser den for første gang, og mange av deltakerne våre kommer fra helt andre yrker. Det viktigste er at du er villig til å skrive ned hva du ikke vet, og la det stå synlig.
- Behold kjernekolonnene, tilpass grupperingene
- La kategoriene vokse frem av materialet
Hva gjør jeg når kartet viser motstridende signaler?
Motstridende signaler er ikke et tegn på at du har gjort noe galt. Ofte betyr de at temaet er i bevegelse, eller at du ser på to ulike grupper av publikum uten å vite det. Første steg er å sjekke om observasjonene egentlig måler det samme. Overraskende ofte gjør de ikke det.
Neste steg er å skrive ned begge tolkningene i kartet og merke dem tydelig. Du trenger ikke velge. En ærlig beskrivelse som sier at bildet er todelt, er mer nyttig enn en glatt konklusjon som ikke tåler en ny observasjon. Det er også slik ansvarlig tolkning ser ut i praksis, og det er noe vi øver på i kursets avsluttende modul.
Til slutt kan du formulere hva som ville avgjøre saken. Hvilken type observasjon ville gjort den ene tolkningen mer sannsynlig enn den andre? Dette gir deg en konkret liste å jobbe videre med, og det gjør at motsigelsen blir en retning for videre arbeid i stedet for en blindvei.
- Sjekk om observasjonene måler det samme
- Beskriv begge tolkninger i kartet
- Noter hva som ville avgjort saken
Hvordan kommer jeg i gang i løpet av høsten?
Velg et lite tema du allerede følger med på, og sett av en fast time i uken. Skriv ned hver observasjon i malen med kilde og dato, selv når den virker uviktig. Etter noen uker har du nok materiale til å se om noe gjentar seg, og da kan du begynne å sortere.
Det er lett å la ambisjonene bli for store i starten. Et trendkart med tolv observasjoner du forstår godt, er bedre enn et med hundre du ikke har tid til å vurdere. Hvis du vil ha følge, er dette akkurat den typen øvelse vi gjennomfører sammen i kurset, med tilbakemelding underveis.
Når du har et første utkast, les det høyt for deg selv og stryk alt du ikke kan peke på en kilde for. Det som blir igjen, er det kartet faktisk bærer. Resten kan stå som spørsmål du tar med deg videre, og det er helt i orden.
Et trendkart er ikke mer enn summen av det du kan vise til. Malene gir struktur, men det er vanen med å skille belegg fra antakelse som gjør arbeidet verdt noe. Start smalt, noter kilder og perioder, og la kartet fortelle deg hva som mangler. Slik blir det en ærlig oversikt du kan bygge videre på, uten å love mer enn grunnlaget tåler.
Marit Skjelbred
Marit har bakgrunn fra digital publisering og gjennomgår plattformendringer og nye formater sammen med deltakerne.



