Hva koster trendkartlegging, og hva er det som styrer prisen?

Når deltakere spør hva trendkartlegging koster, tenker de ofte på programvare eller dyre abonnement. I praksis er det sjelden der pengene går. Malene vi bruker i kurset er enkle ark og tabeller som kan fylles ut for hånd eller i et vanlig regneark. Den virkelige kostnaden er timene du bruker på å samle, lese og sortere observasjoner.

Et ryddig trendkart bygger på mange små notater, og hvert notat krever at noen har lest kilden, notert hvor den kom fra og vurdert hva den faktisk viser. Det tar lengre tid enn de fleste regner med første gang. Jeg ber derfor deltakerne føre opp tidsbruken sin underveis, slik at de ser hvor timene forsvinner.

Etter et par øvelser ser mønsteret ganske likt ut hos de fleste. Innsamlingen tar mest tid, sorteringen tar noe mindre, og selve beskrivelsen av hva som er belegg går raskest hvis de to første trinnene er gjort ordentlig.

• Innsamling av observasjoner
• Lesing og notering av kilder
• Sortering i maler
• Skriftlig beskrivelse av belegg

Omfanget avgjør mer enn noe annet. Et kart som dekker én plattform over to måneder er et lite arbeid. Et kart som skal følge flere formater, flere målgrupper og flere år, vokser raskt og krever flere kilder per konklusjon. Jeg anbefaler å starte smalt, nettopp fordi hvert nytt spørsmål fører med seg en rekke nye observasjoner som må vurderes.

Antall kilder du krever for å kalle noe en trend, påvirker også arbeidsmengden. Setter du lista til tre uavhengige kilder, må du lete lenger enn om du nøyer deg med to. Det er et valg, og det bør skrives ned før du begynner, ikke justeres underveis for at resultatet skal se penere ut.

Tidsrommet du ser på spiller også inn. En kortvarig svingning kan se ut som en trend når du bare ser på noen uker, og du må da bruke ekstra tid på å sjekke om mønsteret holder over lengre perioder.

• Hvor mange plattformer og formater som er med
• Hvor mange uavhengige kilder du krever
• Hvor langt tilbake du ser

Når tiden er knapp, er det fristende å hoppe over vurderingen av opphav og formål. Det er den dårligste måten å spare på. En observasjon uten kjent kilde kan ikke brukes som belegg, og da må arbeidet gjøres om senere. Kildeloggen vi bruker i kurset, tar noen minutter per kilde, men sparer deg for lengre omveier når kartet skal forklares for andre.

Jeg ser ofte at deltakere samler mye materiale raskt og så oppdager at halvparten er vanskelig å dokumentere. Da er tiden allerede brukt. Fører du loggen mens du leser, blir hver observasjon ferdig vurdert fra første stund, og sorteringen blir både raskere og tryggere.

Kildevurderingen er altså ikke en ekstrakostnad på toppen av kartleggingen. Den er en del av det som gjør kartet verdt å ha.

Gode maler er den enkleste måten å holde timeforbruket nede. En mal tvinger deg til å skrive ned det samme for hver observasjon: hva du så, hvor, når, og hvor sikker du er. Da slipper du å finne opp strukturen på nytt hver gang, og du kan sammenligne notater på tvers av uker.

Kursets maler er laget for å kunne brukes om igjen. Har du først et ferdig oppsett for observasjoner, en kolonne for belegg og en for antakelser, går neste kartlegging klart fortere. Første runde er den dyreste, fordi du samtidig lærer deg metoden.

Jeg anbefaler å la malen være enkel. Tilføyer du for mange felt, blir utfyllingen en jobb i seg selv, og du bruker mer tid på skjemaet enn på innholdet.

• Én mal for observasjoner
• Én kolonne for belegg, én for antakelser
• Samme oppsett for hver runde

Du trenger ikke dyre analyseverktøy for å lage et godt trendkart i kursets skala. Det som teller, er at observasjonene dine er etterprøvbare og at du er ærlig om hva de viser. Et verktøy som produserer pene diagrammer, gjør ikke dataene sikrere.

Jeg vil også advare mot å bruke tid på å pynte et kart som ennå ikke er ferdig tenkt. Det er bedre å ha et enkelt, lesbart kart med tydelige forbehold enn et polert ett som skjuler hvor tynt belegget er.

Til slutt: en trendkartlegging gir deg ingen garanti for hva som skjer videre. Den beskriver hva som har skjedd og hva det finnes belegg for, og kostnaden bør vurderes ut fra det.

Før du begynner, bør du sette en ramme: hvor mange timer du vil bruke, hvilket tidsrom du ser på, og hvor mange kilder du krever. Skriv det øverst på malen. Da vet du når du er ferdig, og du unngår at kartleggingen vokser uten at du har bestemt det.

Del arbeidet i økter. Jeg liker å bruke én økt til innsamling, én til sortering og én til skriving, helst med litt avstand imellom. Avstanden gjør at du ser materialet med friskere blikk, og du oppdager lettere observasjoner som ikke passer inn.

Hold av litt tid til slutt for å gå gjennom kildeloggen. Her finner du ofte svake punkter som bør nevnes i beskrivelsen, og det er billigere å rette dem nå enn å bli stilt spørsmål om dem senere.

• Sett ramme for timer og tidsrom først
• Del arbeidet i tre økter
• Avsett tid til gjennomgang av loggen