En gjennomgang av hvem som har glede av kurset, hva du bør ha med deg fra første dag, og hvordan øvelsene fungerer fra modul til modul.
Kurset er laget for voksne i Norge som vil forstå hvordan medielandskapet endrer seg, og som vil lære å undersøke det på en ryddig måte. Du trenger ikke journalistisk bakgrunn. Mange som melder interesse, jobber med kommunikasjon, informasjon, bibliotek, undervisning eller i en redaksjon, men det er like gyldig å være nysgjerrig av egen vilje.
Det viktigste kravet er at du liker å lese nøye og er villig til å dokumentere underveis. Kurset handler mindre om å ha rett raskt og mer om å kunne vise hvordan du kom frem til en vurdering. Det gjør at deltakere med ulik bakgrunn kan jobbe side om side, fordi øvelsene tar utgangspunkt i konkrete kilder og ikke i forkunnskaper.
Du trenger ikke kunne statistikk på forhånd. Når vi gjennomgår undersøkelser om mediebruk, tar vi fra grunnen av for seg hva tallene faktisk sier, hvem som er spurt, og hva som ikke kan leses ut av dem. Instruktørene går gjennom begreper når de dukker opp, slik at ingen blir stående igjen med spørsmål.
Kurset passer også for deg som allerede har erfaring, men savner en fast metode. Mange har lest og skrevet om medier i årevis uten å ha satt ord på hvordan de vurderer en kilde eller skiller en trend fra en tilfeldig svingning. Modulene gir deg et felles vokabular og maler du kan bruke videre i eget arbeid.
Til slutt sier kurset noe om hva det ikke er. Det gir ingen prognoser om hva som lønner seg, og det lover ingen kommersiell suksess. Du lærer å beskrive hva som faktisk er belegg for, og å formulere funn med riktig forsiktighet. Det er en ferdighet som er nyttig uansett hvilket felt du kommer fra.
Du trenger en datamaskin eller et nettbrett, tilgang til internett og en notatbok eller et dokument der du samler arbeidet ditt. Kildeloggen og trendkartene bygges opp gradvis, så det lønner seg å ha ett fast sted å legge dem.
Sett av tid til lesing mellom øktene. Øvelsene bygger på hverandre, og de gir mest når du har rukket å tenke over forrige modul. Et rolig, jevnt tempo fungerer bedre enn lange sprang.
Ta gjerne med et tema du selv er opptatt av, for eksempel et område i mediebransjen du følger. Da får du et eget materiale å teste malene på, og det gjør øvelsene mer relevante for deg.
Undervisningsopplegg →Kurset består av seks moduler som bygger på hverandre. Hver modul kombinerer en kort gjennomgang med øvelser du gjør selv, og alt du produserer samles i et eget materiale du kan ta med deg videre etter kurset.
Du øver på ekte materiale, ikke ferdigkokte eksempler. I kildevurderingen velger du kilder og vurderer opphav, formål og troverdighet, og noterer begrunnelsen i en kildelogg. Målet er ikke å felle en dom, men å vise hva vurderingen bygger på. Når du senere vender tilbake til loggen, ser du hvordan blikket ditt har utviklet seg, og hvilke spørsmål du stiller raskere enn før.
Trendkartmalene gir deg en fast form for å samle observasjoner, sortere dem og beskrive hva som faktisk er belegg for. Du fyller dem ut underveis i kurset og lærer å skille mellom en vedvarende utvikling, en kortvarig svingning og en enkeltstående hendelse. Malene er enkle med vilje, slik at du kan bruke dem videre i eget arbeid uten spesielle verktøy.
Instruktørene følger arbeidet ditt og gir tilbakemelding på hvordan du begrunner vurderinger og formulerer funn. Kristin Haugland leder modulene om kilder og trendkartlegging, Anders Tengesdal tar publikumsatferd og lesing av undersøkelser, og Marit Skjelbred gjennomgår plattformer og nye formater. Tilbakemeldingene er konkrete og peker på hva som kan gjøres tydeligere.
Siste modul handler om ansvarlig tolkning. Du formulerer funn forsiktig, skiller mellom belegg og antakelse, og skriver en kort researchrapport basert på arbeidet ditt gjennom kurset. Rapporten er ikke en eksamen, men en mulighet til å samle det du har lært i ett dokument du kan stå inne for.