Sjekkliste før du bestemmer deg: slik tolker du research ansvarlig

Mot slutten av et researcharbeid er det fristende å trekke konklusjoner raskt. Materialet er samlet, notatene ligger utover bordet, og man ønsker å få det ned på papir. Det er akkurat her skjevheter sniker seg inn. En sjekkliste tvinger deg til å stoppe opp og se på det du faktisk har, før du bestemmer hva du vil si om det.

I avslutningsmodulen Ansvarlig tolkning av research bruker vi en slik liste på alle deltakernes utkast. Den er ikke ment som et regelverk, men som en rekke spørsmål du stiller deg selv i et rolig tempo. Hvert spørsmål handler om å skille det du har belegg for fra det du bare mener eller håper.

Listen under er den samme jeg selv går gjennom når jeg har skrevet et første utkast til en kort researchrapport. Den passer for deg med journalistisk bakgrunn og for deg som aldri har skrevet en rapport tidligere.

Start med selve materialet. Hvor mange uavhengige kilder støtter hvert enkelt funn, og er de egentlig uavhengige av hverandre? Det hender at tre artikler viser seg å bygge på samme opprinnelige undersøkelse. Da har du én kilde, ikke tre, og det må rapporten si rett ut.

Se deretter på tidsrommet. Et funn som gjelder ett halvår, sier lite om en lang utvikling. Spør også hvem som har laget materialet og hvorfor. En undersøkelse bestilt av en aktør med egeninteresse kan godt være brukbar, men du må vite hvem som sto bak, og kildeloggen din bør vise det.

Til slutt: har du lest selve kilden, eller bare en gjengivelse av den? Gjengivelser mister ofte forbehold og utvalgsstørrelser underveis.

• Hvor mange uavhengige kilder støtter funnet?
• Hvilket tidsrom dekker materialet?
• Hvem laget kilden, og hvorfor?
• Har jeg lest originalen selv?

Den viktigste øvelsen i modulen er å dele funnene dine i to kolonner. I den ene står det du kan peke på i en kilde. I den andre står det du mener følger av det, men som ingen kilde sier direkte. Begge deler kan høre hjemme i rapporten, men de skal ikke se like ut.

Mange deltakere oppdager at den andre kolonnen er lengre enn de trodde. Det er ikke et problem, så lenge du er åpen om det. Et problem oppstår først når en antakelse får stå som et faktum fordi den passer inn i fortellingen du allerede har begynt å skrive.

Prøv å skrive hver antakelse som en hypotese: «Dette kan tyde på at …». Da er det tydelig for leseren, og for deg selv, hva som gjenstår å undersøke.

Når funnene er sortert, ser du på språket. Ord som «alltid», «tydelig» og «beviser» sier mer enn de fleste datasett tåler. Bytt dem med formuleringer som «i dette materialet», «flere kilder peker mot» og «vi fant ikke holdepunkter for». De høres mer forsiktige ut, men de er mer presise.

Se også etter tall uten ramme. En prosentandel uten utvalg, tidsrom og kilde er bare pynt. Hvis du ikke kan skrive tallets bakgrunn i en setning ved siden av, bør tallet vente.

Les teksten høyt for noen som ikke kjenner temaet. Der de stopper opp, har du enten hoppet over et ledd eller brukt et ord du ikke har dekning for.

• Bytt «beviser» med «peker mot»
• Gi hvert tall utvalg, tidsrom og kilde
• Les teksten høyt for en utenforstående

En rapport som sier hva du ikke fant ut, er ikke svakere enn en som later som alt er avklart. Tvert imot gir den leseren et ærlig bilde av hvor materialet slutter. Sett av et eget avsnitt til begrensninger: hva kildene ikke dekket, hvilke grupper som mangler, og hvilke spørsmål som er åpne.

Det er ofte her deltakerne føler seg mest utrygge, fordi de tror en god rapport må ende i en klar anbefaling. Det må den ikke. En klar beskrivelse av situasjonen, med merkelapper på hva som er sikkert og hva som er usikkert, er et fullt brukbart sluttprodukt.

Husk også at en trend du ikke kan påvise ennå, kan godt være verdt å følge videre. Skriv det som et punkt for videre kartlegging, ikke som en spådom.

Før rapporten er ferdig, gå gjennom listen én gang til, men denne gangen i rekkefølge fra overskrift til slutt. Passer overskriften med det teksten faktisk viser? Står hvert avsnitt på et funn du kan peke til i kildeloggen? Er begrensningene synlige for en som bare leser første side?

Be gjerne en annen deltaker om å lese utkastet med en blyant og markere alt som høres sikrere ut enn det er. Slik medlesing er vanlig i redaksjoner, og den fanger det du selv er blitt blind for.

Når du har svart ærlig på spørsmålene, er rapporten din klar. Den trenger ikke imponere, bare tåle spørsmål.

• Passer overskriften med funnene?
• Kan hvert avsnitt spores til kildeloggen?
• Er begrensningene synlige tidlig i teksten?