Hva koster det å følge digitale medieutviklinger, og hva styrer prisen?

Når deltakere spør hva det koster å følge digitale medieutviklinger, svarer jeg ofte med et spørsmål tilbake: hva er det du vil vite? Et snevert spørsmål, som hvordan en bestemt type nyhetsformat har endret seg på tre–fire år, lar seg besvare med moderat innsats. Et bredt spørsmål, som hvordan digitale medier utvikler seg, har ingen naturlig avgrensning, og tidsbruken vokser etter hvert som du åpner nye spor.

Det er den første og viktigste kostnadsdriveren. Hver plattform, hvert format og hver distribusjonskanal du tar med, legger til kilder som må leses, vurderes og sammenlignes. I modulen Digitale medieutviklinger bruker vi derfor god tid i starten på å formulere et spørsmål som kan avgrenses i tid, i kanal og i målgruppe, før noen begynner å samle observasjoner.

Dette høres kanskje selvsagt ut, men erfaringen fra kurset er at de fleste starter med for stor ambisjon og oppdager først halvveis at materialet ikke lar seg overskue. Et godt avgrenset spørsmål sparer mer enn noe annet grep.

• Avgrens tidsrom, kanal og målgruppe før du begynner
• Skriv spørsmålet som én setning du kan etterprøve
• Legg til nye spor først når det første er ferdig beskrevet

Den dyreste ressursen i denne typen arbeid er tid, og tiden går stort sett til å finne og vurdere kilder. Plattformer endrer funksjoner og vilkår uten stor oppmerksomhet, og det som står i en omtale fra i fjor, stemmer ikke nødvendigvis lenger. Du må altså lete etter både opprinnelig informasjon og senere justeringer, og notere hvor hver opplysning kommer fra.

Noen kilder er gratis og åpent tilgjengelige, andre ligger bak abonnement eller er rapporter som må kjøpes. Det er likevel sjelden pengene som setter grensen. Det er timene det tar å lese, sammenligne og avgjøre hva som er belegg og hva som er en påstand fra en aktør med egne interesser.

I kurset bruker deltakerne kildeloggen fra den tidligere modulen også her. Den gjør at du kan se hva du allerede har vurdert, og slipper å gjøre samme arbeid to ganger. Over tid er det en reell besparelse, selv om den krever disiplin de første ukene.

Kjernen i modulen er å se endringer i lys av lengre linjer. Det betyr at du ikke bare beskriver hva en plattform gjør nå, men også hva som kom før, og hvordan lignende skift har utviklet seg tidligere. Dette krever mer lesing enn et øyeblikksbilde, og det er en tydelig prisdriver.

Til gjengjeld får du et resultat som tåler å bli lest om et halvt år. Et øyeblikksbilde av et nytt format kan se ut som en trend, men en lengre tidslinje viser ofte at det er en kortvarig svingning eller en variant av noe som har kommet og gått før. Å unngå en feiltolkning er også en kostnad du slipper.

Jeg anbefaler deltakerne å sette av tid til den lange linjen allerede i planleggingen, ikke som et tillegg til slutt. Hvis tiden er knapp, er det bedre å dekke færre kanaler grundig enn mange overfladisk.

Trendkartmalene vi bruker, er ikke dekorasjon. De tvinger deg til å skrive ned hva du har observert, hvor du fant det og hvor sterkt belegget er, i samme format hver gang. Det gjør arbeidet jevnere og lettere å gjenoppta etter en pause, noe som i praksis er en stor besparelse for voksne med jobb og andre forpliktelser ved siden av.

Uten en fast struktur ender mange opp med spredte notater i flere programmer, og tiden går til å lete etter det de allerede har funnet. En enkel mal med noen få kolonner løser mye av dette. Den hindrer også at du blander observasjoner og tolkninger, som er en vanlig kilde til feil.

Strukturen har en pris i form av litt ekstra arbeid i starten, men den betaler seg raskt. Etter to–tre øvelser merker de fleste at samlingen av materiale går merkbart raskere enn da de jobbet uten mal.

• Én observasjon per rad, med kilde og dato
• Skill mellom det du så og det du tror
• Marker hvor sterkt belegget er

Regn med at kartlegging av digitale medieutviklinger tar mer tid enn du først tror, og at tiden fordeler seg ujevnt. De første timene går til å avgrense og finne kilder, midtpartiet til lesing og sortering, og siste del til å formulere funn forsiktig. Mange undervurderer den siste fasen, men den krever nøyaktighet for ikke å skrive mer enn belegget tillater.

Hvis du gjør dette alene, er det klokt å legge arbeidet i flere korte økter fremfor én lang. Hodet blir fort lei av å vurdere kilder, og kvaliteten synker mot slutten av en lang økt. Høsten er en naturlig tid å begynne på, siden mange plattformer har endret seg i løpet av sommeren, og det er mye ferskt å se på.

Prisen i kroner for selve kurset finner du under Priser. Her er poenget at den største utgiften for deg uansett er tid, og at den styres av hvor godt du har avgrenset spørsmålet.

Noen ganger er det fornuftig å la andre ta deler av arbeidet. Det gjelder særlig hvis du trenger en strukturert gjennomgang raskt, eller hvis du har et konkret spørsmål som må besvares for en redaksjon eller organisasjon. Da kan en gjennomgang av materialet ditt spare mye tid, fordi noen ser raskt hvor avgrensningen svikter.

Kostnaden for slik hjelp følger de samme driverne som egenarbeidet: hvor bredt spørsmålet er, hvor mange kanaler som skal dekkes, og hvor langt tilbake tidslinjen skal gå. Jo tydeligere du er på dette i utgangspunktet, desto mer forutsigbart blir omfanget.

Jeg ser at de som kommer med et ferdig formulert spørsmål og et første utkast til kildeliste, får mest ut av hjelpen. De som kommer med et åpent ønske om å forstå alt, bruker mye tid på å finne ut hva de egentlig vil vite.