Kildeloggen: slik dokumenterer du hver vurdering på en ryddig måte

I kursmodulen Kildevurdering i praksis ber vi deltakerne føre en kildelogg fra første øvelse. Grunnen er enkel: en vurdering som bare ligger i hodet, forsvinner. Etter noen uker husker du at en kilde virket pålitelig, men ikke hvorfor. Loggen tvinger deg til å skrive ned begrunnelsen mens materialet fortsatt ligger foran deg.

Som instruktør i publikumsatferd ser jeg det samme mønsteret hver gang vi leser undersøkelser sammen. Deltakerne som noterer opphav og formål, stiller bedre spørsmål til tallene. De som bare har en uklar følelse av at kilden er seriøs, blir overrasket når noen spør hvem som egentlig bestilte undersøkelsen.

Loggen er ikke et bevis på at du har rett. Den er et spor som andre kan følge, og som du selv kan korrigere når nye opplysninger dukker opp. Det gjør den nyttig også for dem som aldri har jobbet i en redaksjon.

Hver loggføring har de samme feltene, slik at kildene kan sammenlignes. Først noterer du hva kilden er, hvor du fant den og når du så den. Deretter beskriver du opphavet: hvem står bak, og hva vet du om vedkommende. Til slutt skriver du et kort formål med kilden, altså hva avsenderen ønsker at leseren skal gjøre eller mene.

Det siste feltet er din egen vurdering, skrevet med forbehold der de hører hjemme. Vi oppfordrer deltakerne til å bruke formuleringer som at kilden er egnet til ett bestemt formål, ikke at den er god eller dårlig i seg selv. En pressemelding kan være en utmerket kilde til hva en organisasjon sier, og en svak kilde til hva som faktisk har skjedd.

Hold hver loggføring kort, gjerne ti til femten linjer. Er den lengre, blir den sjelden lest på nytt, og da mister loggen sin hensikt.

• Hva kilden er, hvor og når du fant den
• Hvem som står bak, og hva du vet om dem
• Hva avsenderen ønsker å oppnå
• Din vurdering med forbehold og bruksområde

Opphav handler om å spore materialet så nær utgangspunktet som mulig. Mange kilder er videreformidlinger av videreformidlinger. Øvelsen er å følge lenkene eller henvisningene bakover til du finner det opprinnelige dokumentet, eller til du må notere at sporet stopper. Begge utfall er verdt å føre i loggen.

Formål er ofte det vanskeligste feltet. De fleste tekster har et mål utover å informere, og det er ikke nødvendigvis noe galt i det. Spørsmålet er om målet påvirker hva som er tatt med og hva som er utelatt. Deltakerne øver på å lese en tekst to ganger: først for innholdet, deretter for hva den ville at du skulle gjøre.

Troverdighet er sluttproduktet av de to første, ikke et eget stempel. En kilde kan ha et tydelig opphav og et åpent formål og likevel være utdatert. Derfor har loggen også et felt for alder, slik at du ser når et materiale trenger en ny sjekk.

I en av øvelsene får deltakerne et sammendrag av en spørreundersøkelse om hvordan folk følger nyheter. Oppgaven er ikke å bruke tallene, men å føre dem inn i loggen. Flere oppdager at sammendraget ikke sier hvem som ble spurt eller hvordan utvalget ble trukket, og at det er skrevet av en aktør med interesse av et bestemt resultat.

Det interessante er hva som skjer videre. Noen velger å forkaste kilden. Andre noterer at den kan brukes til å beskrive hvordan avsenderen fremstiller saken, men ikke til å si noe om publikum generelt. Begge vurderingene er forsvarlige så lenge de er begrunnet i loggen.

Slike diskusjoner er hovedpoenget med modulen. Vi er mindre opptatt av at alle kommer til samme konklusjon enn av at hver konklusjon kan følges tilbake til noe konkret som er skrevet ned.

Den vanligste feilen er å skrive loggen i etterkant, i én økt, for mange kilder på en gang. Da blir vurderingene like og overfladiske. Før hver kilde mens du leser, og la gjerne en vurdering stå som foreløpig til du har sett flere kilder om samme tema.

En annen snubletråd er å gi kilder faste karakterer. Når en kilde en gang har fått stempelet pålitelig, slutter mange å lese den kritisk. Loggen bør heller si hva kilden er god til, og hva den ikke bør brukes til. Det gjør neste vurdering ærligere.

Til slutt: ikke skjul usikkerhet. Står det i loggen at du ikke fant opphavet, er det en nyttig opplysning. Står det ingenting, vil du eller en annen senere anta at sjekken ble gjort.

• Føre loggen før hver kilde er lest, ikke i bulk
• Unngå faste karakterer på kilder
• Skriv ned det du ikke fant ut

Kildeloggen følger deg gjennom de andre modulene. Når du lager trendkart, henter du belegg fra loggen i stedet for å lete på nytt. Når du skriver den korte researchrapporten mot slutten, kan hver påstand knyttes til en loggføring, og du ser raskt hvor grunnlaget er tynt.

Mange deltakere beholder loggen etter kurset og bruker den i eget arbeid, enten de skriver, gjør research eller bare vil følge bedre med på hva de leser. Formatet er enkelt nok til å føres i et vanlig dokument eller en notatbok.

Vi stiller ingen forkunnskaper om journalistikk. Det som trengs, er vilje til å bremse litt og skrive ned det du allerede tenker, slik at andre og du selv kan se det.