Kildelogg for høsten: slik rydder du i kildene før vinteren

Når høstmørket kommer, har mange mer tid ved skrivebordet. Det er en god anledning til å se på hvordan du faktisk samler og vurderer kilder. De fleste av oss har en mappe, en notatapp eller en bunke utskrifter som har vokst uten system. Slik fungerer det ofte lenge, helt til du skal finne igjen hvor en opplysning kom fra.

I kurset kaller vi dette kildelogg: et enkelt dokument der hver kilde får en kort vurdering av opphav, formål og troverdighet. Poenget er ikke å lage et stort register, men å gjøre det mulig å stille deg selv ærlige spørsmål underveis. Hvem har laget dette, hvorfor, og hva vet jeg egentlig om dem?

Jeg skriver dette som instruktør i publikumsatferd, og jeg ser jevnlig at deltakere undervurderer hvor mye en liten vane kan bety. Fem minutter per kilde i oktober sparer mange timer i januar, når rapporten skal skrives og alle detaljene skal stemme.

Begynn med opphavet. Hvem står bak, og kan du finne ut noe om vedkommendes oppdrag eller fagområde? En organisasjon, en forsker, en redaksjon og en anonym konto er ulike utgangspunkt, og det skal stå i loggen. Du trenger ikke dømme, bare beskrive nøkternt det du finner.

Så formålet. Er kilden laget for å informere, overbevise, selge eller underholde? Mange tekster har flere formål samtidig, og det er helt vanlig. Det som betyr noe, er at du har lagt merke til det før du bruker innholdet som belegg for noe.

Til slutt troverdigheten: lar det seg etterprøve, og peker kilden selv videre til underlag? Noter hva du har sjekket og hva du ikke har fått sjekket. En kilde med åpne spørsmål er ikke ubrukelig, men den skal ikke bære mer vekt enn den tåler.

• Opphav: hvem har laget kilden, og med hvilket oppdrag?
• Formål: informere, overbevise, selge eller underholde?
• Troverdighet: hva er sjekket, og hva er fortsatt åpent?

En kildelogg som er for omstendelig, blir liggende. Hold deg til få kolonner: hva kilden er, hvor du fant den, når du leste den, og en kort vurdering på to eller tre setninger. Legg til en egen rubrikk for hva du bruker kilden til, slik at du ser om en svak kilde bærer en viktig påstand.

Velg ett sted og hold deg til det. Et regneark, et vanlig tekstdokument eller et papirhefte fungerer like godt, så lenge du fører loggen med en gang og ikke i etterkant. Etterpåklokskap gjør vurderingene penere enn de var, og da mister loggen verdien sin.

Jeg anbefaler deltakere å sette av et fast, kort tidspunkt i uken til gjennomgang. Da oppdager du dubletter, kilder som egentlig bare gjengir hverandre, og påstander som mangler underlag, mens det fortsatt er lett å rette opp.

Høsten bringer budsjettdebatter, valgkampstoff, undersøkelser fra organisasjoner og mange oppsummeringer av året så langt. Slikt materiale er ofte godt pakket og lett å sitere, noe som nettopp gjør det fristende å hoppe over vurderingen. Spør deg om tallet du ser, har et synlig utgangspunkt, eller om det bare gjentas fra tekst til tekst.

Vær også var på kilder som ser uavhengige ut, men som i praksis siterer hverandre i ring. Tre artikler som sier det samme, er ikke tre kilder hvis de alle bygger på én pressemelding. Loggen din bør vise hvor den opprinnelige opplysningen kommer fra.

Til slutt: datoer. Mye av det som sirkulerer om høsten, er gammelt stoff som får nytt liv. Noter alltid når kilden ble publisert, og når du selv leste den, slik at du ikke blander gamle og nye opplysninger.

• Sjekk om flere kilder bygger på samme opprinnelse
• Noter publiseringsdato og lesedato hver for seg
• Merk tall uten synlig metode eller utvalg

Velg tre kilder du har brukt nylig, gjerne fra ulike typer: en nyhetssak, en rapport og et innlegg på en plattform. Før dem inn i loggen med opphav, formål og troverdighet, og skriv til slutt én setning om hva hver kilde tåler å brukes til. Det er hele øvelsen, og den tar under en halvtime.

Legg merke til hvor lett eller vanskelig det er å finne opphavet. Hvis du ikke finner ut hvem som står bak, er det i seg selv en opplysning som hører hjemme i loggen. Åpenhet om hva du ikke vet, er en del av etterrettelighet.

Ta gjerne med deg loggen til neste kursdag, så kan vi gå gjennom noen eksempler sammen. Det er ofte i samtalen at deltakerne oppdager hvor ulikt to personer kan vurdere den samme kilden, og hvorfor begrunnelsen betyr mer enn konklusjonen.

Vaner holder best når de er små. Bestem deg for én ting som du gjør hver gang du bruker en ny kilde, for eksempel å skrive linjen i loggen før du siterer. Alt annet kan vente, men denne ene tingen skal være gjort.

Gå gjennom loggen en gang i måneden og se etter mønstre. Bruker du mest av én type kilde? Mangler du perspektiver? Slike observasjoner gjør research bedre uten at du må lese mer, bare mer bevisst.

Når våren kommer, har du et arbeidsdokument som både dokumenterer og forklarer valgene dine. Det gjør det enklere å skrive en kort, forsiktig researchrapport, og enklere for andre å følge resonnementet ditt.